Bilansvaret

Karl (32) var ansatt som langtransportsjåfør for Lillevik Meierier. På slutten av dagen skulle han sette fra seg bilen ved meieriets returlager. Det lå på en tomt som var avsperret med en bom, men som åpnet seg for alle biler som nærmet seg den. Karl kjørte en moderne el-drevet truck av typen Terra3000. Den var noe høyere enn andre tilsvarende kjøretøy; 175 cm opp til nederste del av håndbøylen og 130 cm fra bakken til nederste stigtrinn. For å utnytte plassen til batterilagring var kahytten trangere enn på de fleste sammenliknbare bensin- og dieseltrucker.

Karl skulle rekke hjem til middag, som han allerede var forsinket til. Karl beveget seg derfor raskt ut av kahytten og satte foten på øverste stigtrinn. Som følge av tidsnøden fikk han ikke med seg at det der hadde lagt seg et lag med olje og grus. Kombinasjonen av den kronglete kahytten, glatt underlag på stigtrinnet og Karls eget forhold, skled han på stigtrinnet og ble hengende noen sekunder i håndbøylen før han falt ned på bakken. Han ble påført en rygglidelse, som gjorde han arbeidsufør i tre uker. I sammenstøtet med bakken ble mobiltelefonen ødelagt, i tillegg til en eksklusiv Rolex-klokke han hadde fått på sin 30-årsdag.

Karl krevde erstatning for sine tap, relatert både til personskaden og tings-/formuesskadene. Trafikkforsikreren motsatte seg kravene, og viste til at selskapet ikke heftet for skader påført innenfor privateide områder. Videre pekte selskapet på at bilen var parkert og derfor ikke hadde gjort skaden, og at skaden for dens saks skyld heller ikke var typisk for bilbruk. Selskapet bemerket endelig at det var Karls uaktsomme atferd som var årsak til skaden.

Drøft og ta stilling til de spørsmålene oppgaven reiser.