Personskadeerstatning
i et nøtteskall
Tvisten om behandlingsutgiftene
Kamilla og Lars har en voksen datter, Belinda, som ble utsatt for en trafikkulykke. Hun kom fra den med kun mindre bruddskader (herunder i nakken), men har psykiske vanskeligheter etter hendelsen.
Belindas bruddskader ble raskt tilhelet, med unntak av nakkeplagene. Hun angir at ulykken har medført hodepine og hukommelsessvikt, samt vissenhetsfølelser og «prikkinger» i armene/fingrene. For å bedre funksjonsevnen har Belinda fysioterapi- og akupunkturbehandling, samt supplerende keleringsbehandling (fjerne tungmetaller fra blodet) og thalamus-stimulering (stimulering av hjernekjernen). I tillegg mottar hun regelmessig Qi-gong-behandling. Hun føler at tiltakene lindrer smerter og angst, og dermed bidrar til normalisering av tilværelsen.
Belinda krever erstatning for påførte og fremtidige behandlingsutgifter. Trafikkforsikreren motsetter seg kravene i sin helhet, idet behandlingene ikke kan sies å ha – eller vil ha – noen objektiv påvisbar effekt. Subsidiært påstår selskapet at nyttehensyn må tilsi reduksjon i erstatningen. Atter subsidiært hevder selskapet at erstatningsplikten kun omfatter den påførte tapsperioden.
Drøft og løs de utmålingsspørsmål oppgaven reiser.
